Test av Yamaha MT09 Y-AMT: Girsystemet Y-AMT skaper avhengighet

Ja jeg kan bekrefte at dette er en helt ny gir-teknologi, en teknologi som tilbyr noe vi aldri har sett før og som faktisk løfter oss inn i helt nye kjøreopplevelser ingen andre faktisk er i stand til å matche akkurat nå. 

Girsystemet er så bra, velfungerende og festlig at Yamaha MT09 Y-AMT rett og slett blir en "thrill-maker", intet mindre. Testføreren er rett og slett henrykt og har på svært kort tid blitt ganske avhengig av systemet som heter Y-AMT - Yamaha - Automated Manual Transmission.

AMT uten clutch-hendel

På AMT-systemet er det ingen clutch-hendel på vestre styreholk, kun padle-giring som styrer opp og nedgiring dersom du ønsker å overstyre automatfunksjonen, eller bare gire manuelt. Manuell eller automatisk giring  velges på høyre styreholk.

Automat-alternativet har to valgmuligheter, D eller D+, hvor sistnevnte flytter giringspunktet høyere opp i turtallsregisteret for å bli enda mer sportslig. Innenfor D og D+ kan du igjen velge mellom motormappingene Street, Sport eller Rain. I tillegg til dette har du to “user modes” du selv kan definere og sette opp i henhold til egne ønsker.

Du har med andre ord et hav av variasjonsmuligheter som garantert gjør det mulig å finne kjøre-karakteristikker og effektuttak for dine egne preferanser. Så mange muligheter tror jeg nesten ikke jeg har hatt tilgang til før og systemet krever litt trening før det sitter hode og fingre.

Valgbryteren for manuell eller automatisk girvalg (D eller D+) sitter på forsiden av denne kontrollen. Mode velges på baksiden. Betjeningspanelet for manuell giring, retningsviser, horn, cruise control, lys og meny-navigasjon i instrumentet fortoner seg ganske stort ved første møte, men dette blir du ganske fort kjent med og vant til å bruke.

Gir-svitcherne sitter på venstre styreholk og bryter-hubben har totalt 10 knapper, nesten like mange som noen av de større Honda-modellene.

Savner ikke pedalen

Her introduseres du rett og slett til en helt ny verden og velfungerende kjøreteknologi som jeg aldri før har opplevd på noen motorsykkel. Joda, jeg elsker manuelle gir og kvikkskiftersystemer, disse systemene er rett og slett forbundet med det vi elsker når vi kjører motorsykkel, men jeg savnet ikke pedalen et eneste sekund. 

Fordi, her får jeg tilgang til kompromiet mellom en svingvillig tohjuling og en Ferrari med pedal-giring som gjør det mulig å gire manuelt eller automatisk. Det er intet mindre enn skrekkelig morsomt.

Alle brytere på kontroll-panel er heldigvis store og brukervennlige og svært enkle å bruke, vel å merke etter litt trening.

Jeg måtte tenke litt til å begynne med, men kontrollene satt ganske kjapt i fingerspissene og da spilte jeg stort sett "rock´n roll" på Yamaha-instrumentet etter det.

Giring med venstre tommel og pekefinger er nemlig veldig mange ganger kjappere enn giring med en fot, selv med kvikkskifter og et blipper system.

Bruker du automatfunksjonen D eller D+ fungerer det imponerende bra og jeg ble faktisk litt overrasket over at girkassen leverer så tydelige og merkbare gir-klunk under giring. Personlig elsker jeg gir-klunk og var veldig spent på om jeg ville kjenne girpunktene på denne modellen.

Det gjorde jeg og markeringen er ikke noe mindre eller dårligere enn på en god manuell og tradisjonell girkasse. Gir-logikken er tvert imot helt enestående og i alle modus akkurat slik jeg ønsker å ha den, til og med nedgiring til sving, kryss eller motorbremsing fungerer perfekt og jeg får en utrolig fin flyt i kjøringen.

Manuell elektrisk giring eller automat, spiller ingen rolle. Jeg kan selvfølgelig overstyre automaten med de manuelle gir hendlene på venstre styreholk når jeg ønsker det.

Dette fungerer bare så utrolig bra og jeg blir helt hekta, jeg vet neste ikke hvilket forvalg jeg skal gjøre for alt er bare så utrolig festlig. Jeg forsøker å variere mellom manuelt og automat for å trene på begge og jeg bare smiler, smiler og jeg smiler mere. Dette er sååååååå festlig, selv om det bare var 5-6 grader under testkjøringen.

Design, ergonomi og ytelser

Design er en smaksak og I dette tilfellet er alt forankret i "The Dark Side of Japan"-konseptet. Et formspråk som appelerer til det litt mystiske og mørke i oss og som  Yamaha har brukt i mange år og som for eksempel utfordrer KTM sitt “ready to race”-konsept, ganske kult. Folk får selv avgjøre hva de mener om det.
 
Personlig vektlegger jeg de tekniske sidene av designet, ergonomi, bryterplassering, balanse og vektfordeling. Alt veldig godt ivaretatt her.

Yamaha MT09 har fortsatt en veldig fin sittestilling. Jeg sitter i senter, i balanse oppå (ikke inne i) sykkelen i et fast og godt formstøpt sete og jeg har et bredt og godt styre som passer til dette segmentet.

Sykkelen er slank og godt balansert og med 119 hk, 93 Nm og en akselavstand på knappe 1430 mm og med en frekk styrevinkel, tas jeg mentalt til et eller annet tivoli som gjør meg litt frekk og rampete. Jeg går rett og slett i leke-modus. Det er ikke så lett å være bare fornuftig med denne greia.

Designet definerer visuelt og tekniske denne motorsykkelen som helt klart er en av de aller morsomste du kan velge. Den tresylindrede motoren, ramme, svingarm, dempere og bremser har alltid vært bra på MT09 og er det fortsatt, ikke noe å tenke på.

Demperne har en funksjon og vandring som fungerer veldig bra til formålet og til og med gjør det mulig å dra på langtur med MT09. 

Vandringen foran er på normale 130 mm som er ganske vanlig i dette segmentet.

Som tidligere nevnt kan det tenkes at du etter hvert ønsker en litt bedre bakdemper for å holde litt bedre orden på rumpetten og det som foregår bak, men det gjør du ikke før du har gjort deg kjent med justeringsmulighetene og jobbet litt med det. Husk små justeringer og ikke juster på flere funksjoner samtidig. Da blir det vanskelig å vite hva som faktisk fungerte. Den kraftige svingarmen fungerer veldig bra og holder et fast og forutsigbart grep når du velger litt heftige svingkurver med et høyt effektuttak og litt hastighet.

Men kapasitetene til MT09 må ingen tvile på.

Hvordan er Yamaha MT09 å kjøre i lave hastigheter? 

Jo, det er akkurat det som er så fascinerende og ikke minst imponerende med denne modellen. Den fungerer like mykt, markant og behagelig i 30 eller 50 sonen og det er faktisk helt fint å kjøre i lave hastigheter med denne rampen av en motorsykkel.

Her kommer den fine og "smoothe" gassresonsen og den gode ergonomien til sin rett og giring i manuell eller automat fungerer like godt. Jeg koser med til og med og blir på ingen måte stresset av å sitte på så store kapasiteter som denne sykkelen faktisk har. Det er nesten like imponerende.

Blir jeg en bedre fører med MT09 Y-AMT?

Sånn umiddelbart ble jeg nok ikke det, men etter litt trening vil jeg uten tvil si at jeg kjørte bedre, raskere og med bedre flyt.

Gasspådrag, giring og motorbremsing er så fint justert at jeg går i danse-modus på hver eneste tur. Jeg blir muligens et anstrøk rampete, men ikke for mye.

Jeg har krefter til å gjøre hva jeg vil når jeg vil, og jeg kan hente fram den responsen jeg ønsker fra motoren, vel vitende om at sykkelen girer når den skal og ellers leverer det jeg trenger. Resten er helt opp til meg og mine ferdigheter.

Sitter blikk, posisjonering av kropp, balanse og sporvalg, ja da kan du bare fyre på med hurtighet og kirurgisk presisjon.

Jeg testet sykkelen i 14 dager og ble godt kjent med den. Gir-systemet bidro til at jeg gledet med til hver eneste tur og jeg bestemte meg på forhånd om hvilket gir-alternativ jeg skulle trene på.

Teknologien er imidlertid så fleksibel og så morsom å kjøre at jeg endte opp med å skifte i de forskjellige fasene og partiene av turen. Ingen av valgalternativene er kjedelige, så dette dreide seg mer om å gjøre riktig valg i variasjoner av terreng og svinger. Hvor ofte får du muligheten til det liksom!

Jeg digger personlig å dyrke samspillet mellom mann og maskin og den nye teknologien utfordrer meg og mine ferdigheter på et nivå som gjør at jeg må trene. Gir og motorstyring er bare så uendelig mye kjappere og presis, men mestringsfølelsen kommer fort og opplevelsen av å både spille på og beherske et musikkintrument blir intens og festlig. Jeg finner god flyt, balanse, gjør gode valg og finner roen selv om jeg i noen partier kjører raskt og aktivt. Jeg begynner faktisk å tenke på hvordan det skal bli å kjøre en konvensjonell girkasse og finner kjapt ut at det kan komme til å bli ganske kjedelig. Akkurat nå er det et aldri så lite problem for meg; jeg har fått smaken på farlige og forførende kapasiteter og  jeg tror jeg på kort tid faktisk har blitt avhengig av dette!

Nøkkelfritt

Yamaha MT09 AMT kommer med nøkkelfritt system og dette fungerer godt, med en liten praktisk hake.

Dersom du setter ifra deg sykkelen i første gir (her er fri-posisjonen lagt helt nederst) og senere skal flytte sykkelen inn i garasjen får du ikke satt den i fra uten å ha med deg nøkkelen, slå på tenningen for så å vippe den i fri med den manuelle girhendelen på styret. 

Litt tungvint, men det skal finnes en egen parkeringsmodus som jeg helt sikkert etter hvert. Jeg skal oppdatere dere på det.

MT09 Y-AMT I SP-versjon

Yamaha MT09 har allerede kommet i en SP-versjon. Forskjellen på denne ligger hovedsakelig i et litt høyere komponentnivå med blant annet Øhlins-dempere.

Lakk-designet er også et hakk vassere i mine øyne.

Hva mener testføreren om Yamaha MT09 Y-AMT

Jo testføreren er henrykt, nesten avhengig og veldig lykkelig.

Yamaha kaller Yamaha MT09 Y-AMT en "thriller-maker" og det er jeg helt enig i.

I henhold til Yamaha-filosofien holder det tekniske et høyt nivå med noen bittesmå unntak som vi lett kan leve med.

Operasjonelt og teknisk løfter teknologien oss enda høyere på ferdighetsskalaen og kjøregleden vokser i N´te potens. Modellen utfordrer oss og setter oss i stand til å lære og den gir oss ikke minst lyst til å lære. Da vokser vi og blir enda bedre som førere. Kjøregleden som MT09 AMT skaper kan ikke måles i penger, men burde som sagt kommet på blå resept for nedstemte mennesker, dette blir du bare glad å lykkelig av å håndtere. Rett og slett en lykkepille.

Hva angår design og funksjonalitet så ligger Yamaha MT09 Y-AMT i min egendefinerte topp-kategori som heter "denne sykkelen er så god å kjøre at jeg rett og slett driter i hvordan den ser ut". Det er ikke så mange sykler i den kategorien - bare så det er sagt.

___________

Testfører: Ole-Andreas Isdahl

Ole-Andreas Isdahl er en anerkjent fører som har lang erfaring med testing av motorsykler. Han kjører årlig ca 20 000 km på motorsykkel og har gjennom en årrekke formidlet testresultater i både aviser og kjente MC magasiner og nettsteder. Motorsyklene han kjører prøves etter en egen metode utviklet i samarbeid med forskere og neurologer og gjennomføres i en fast testløype tilpasset segmentet som testes.