Test BMW R 12 G/S: - “In the spirit of the original R 80 G/S”

Forbedringsarbeid er viktig for å overleve i et marked og særlig for viktige for de store merkevarenavnene.  Men, det er også risikabelt når du allerede har et navn og et omdømme som nærmest ligger øverst i high-end segmentet, da har du nemlig ikke råd til å bomme.

Og, kan man forvente at en fabrikant eller produsent gang etter gang skal klare å løfte og videreutvikle produkter som allerede har fått status som ikoner, og kan man virkelig bare forvente at produktene bare skal være tidsriktige, tilfredsstille alles behov og bare bli bedre og bedre?  

Endring av sterke merkevarenavn eller produkter er derfor ofte forbundet med risiko og fallhøyden kan derfor bli i overkant stor. 

I dette tilfeller snakker vi om arven etter R 32 fra 1923, senere R 80 G/S og i nyere tid Urban GS som vi kjenner fra vår tid, alle sykler som allerede har status som ikoner og som det ikke er spesielt enkelt å gjøre enda bedre, mer moderne og mer tidsriktig.

Det er en såkalt "tall order" og det er nettopp dette BMW R 12 G/S skal bevise at de kan!  Forventningen vil være at den skal være kulere, oppdatert teknologisk, bedre og enda morsommere å kjøre. Og, i tillegg til disse perspektivene skal BMW med akkurat denne modellen enten entre et ganske lite marked, eller kanskje åpne et nytt som treffer friskuser som opererer i purra med store maskiner. 

Designet er bare så helv... vellykket 

Hva angår design, så skal jeg selvfølgelig snakke for meg selv, men for meg er dette virkelig bra. Forgjengeren Urban GS var og er kul, men veldig oldschool retro og kanskje litt gammeldags. Men dette er virkelig noe annet og definitivt mer tidsriktig, spesielt sett i forhold til modellens tiltenkte funksjonsområde.

Den er langbeint, høyreist, slank og maskulin. R 12 G/S er rett og slett noe av det tøffeste jeg har sett i markedet.

Det er ingen tvil om at designerne hos BMW har hentet ut det beste fra historiebøkene, gjort en eller sannsynligvis flere analyser av hva som finnes markedet, brukt egen erfaring og læring svært godt for så å lande på dette som jeg vil omtale som en visuell suksess. For en råtass. Designet er så absolutt tilpasset målgruppe og det tiltenkte bruksområdet som er offroadkjøring ifølge BMW.

Modellen er slank, høyreist, tanken er mindre, litt mer kantete og kan minne om formspråket til Moto Guzzi V85 TT, bare slankere. Linjene har blitt tydeligere, er bedre samordnet enn hos forgjengeren og blir med disse grepene strammet opp vesentlig.

De viktigste komponentene som ramme, svingarm, hjul og motor er gitt en synlig og viktig rolle, men tank og sete er trukket litt tilbake og gjort litt mindre, veldig kult. Designet er til tross for at det er moderne, klassisk og stilfullt og tar visuelt helt klart tilhold i high-end segmentet. Dette ser rett og slett veldig bra ut. 

Kort fortalt, her er alt gjort helt riktig.

Vi merker oss at testføreren er 174 cm høy, altså på ingen måte av de lengste, men han finner seg allikevel helt til rette hva angår sittestilling, avstand til styret, plassering av pegger, utsparing og støtte til bena rundt tanken – både sittende og stående. Styrets høyde er perfekt og tillater en god og avslappet stående posisjon under kjøring på løst underlag.

Bredden på seterammen ligger så absolutt i den slanke kategorien og bortimot perfekt, setestroppens fasthet og god og ikke for myk og peggene tilbyr et veldig godt feste til skosålen. Disse slipper ikke taket i skoa dine, garantert. 

Setets utforming er i seg selv et perfekt kompromiss og du kan enkelt bevege deg forover, bakover og sideveis.  

Det eneste ankepunktet jeg har hva angår ergonomi, er høyden på sykkelen som i noen situasjoner kan bli en utfordring for førere av min størrelse, gjerne når jeg opererer i terrenget og det kan bli vel langt ned til bakken i ujevne partier.

Men, hardcore-gjengen lar seg vanligvis ikke stoppe av slike detaljer og du får setekombinasjoner som faktisk tar denne modellen vesentlig ned fra standardhøyden med lavere seter. Standard-versjonen er lavere, men velger du denne mister du selvfølgelig noen av offroad-kapasitetene som er spesielle for Enduro Pro-versjonen. 

Dekk og hjuloppsett 

Enduro Pro-versjonen av  R 12 G/S er leveres med et hjuloppsett som man ofte ser i cross- og enduromiljøet. Nemlig et 21-tommer foran og 18-tommer bak, dette gir god og stabilitet på ujevnt underlag og tilpasses med disse grepene et offroad liv. Standardversjonen har 21 foran og 17-tommer bak.

Sykkelen kommer med Michelin Anakee Wild. Det er et 50/50 dekk som har gode offroadegenskaper, men man får sjeldent i både pose og sekk og slike dekk fungerer derfor dårligere på vei. Kjører du med lite luft på asfalt etter å ha vært i terrenget må du rett og slett være litt forsiktig slik at dekkveggen ikke vrenger seg under nedlegg i sving, det er en guffen opplevelse.

Jeg har konsultert Pål Anders Ullevålseter i saken som er tydelig på at han i slike situasjoner er svært forsiktig med å legge ned sykkelen i sving på asfalt etappe i slike kombinasjoner. 

Bremser, chassis og demping 

Noen vil kanskje rynke på nesen over at demperne ikke er elektroniske og følger mapping-valgene du har tilgjengelig. Det er selvfølgelig ganske enkelt og praktisk, men man trenger faktisk ikke det.

Det enkle er ofte det beste og når man blir kjent med sykkelen sin og eget modus operandi vil det stort sette være helt greit å sette opp sykkelen iht dette eller justere seg litt hit eller dit. Justeringsskruene er tilgjengeliggjort på en fin måte og det er ganske enkelt. 

Modellen har til og med en velfungerende styredemper som tar unna de verste slagene dersom iveren tar litt overhånd.  

Rammen og paraleveren bak fungerer utmerket og umerkelig sammen med de øvrige demperne og det 21-tommer store forhjulet hjelper godt til med å svelge unna dårlig underlag eller hindringer som måtte komme i veien så den totale dempingen av sykkelen fungerer veldig bra og bidrar helt klart til å produsere svært gode kjøreegenskaper.  

Bremsekalipperne er ikke av de største og heftigste og disse er nok valgt med omhu for å holde vekt og kostnader nede. Det skal alltid inngås kompromisser og en Stylema-pakke fre Brembo ville vært bortimot uegnet og bidratt vesentlig til en uønsket vektøkning. Bremsene har et markant og tydelig bitt og virker jevnt og fint etter det første engasjementet.

Under slik kjøring ønsker man heller ikke at bremsene skal bli for voldsomme, det funker dårlig på løsere underlag. Bremsepakken foran og bak oppleves derfor som velegnet til bruksområdet og bekymrer meg aldri, her er det mer enn nok med stoppekraft, ingen overraskelser så jeg var mer bekymret for egne ferdigheter.

Motorytelser og kjøreegenskaper 

Personlig synes jeg modellen er litt for stor til å bruke i single tracks og ulendt terreng, men det har med mine fysiologiske begrensninger (lengde) og ferdigheter å gjøre.

R 12 G/S veier 229 kg og er i tillegg usedvanlig kraftig. 109 hk og 115 Nm er mer enn nok og ganske heftig, og de fire mappingvalgene (rain, road, enduro og enduro pro) distribuerer effekten med merkbare forskjeller.

Jeg kjørte mest i Road og Enduro og synes for egen del at gassresponsen ble vel kort og heftig . Men en proff vil se annerledes på det og vil nok dyrke dette mapping valget i terrenget. Proffene vil gjerne kjøre på kjapp og konsis respons fra både dempere og gassrespons og vil derfor digge denne kapasiteten. 

Den luftkjølte boxeren gir et lavt tyngdepunkt, girkassen er nydelig, bestemt og presis og kvikk-skiftingen er super å ha på grus. Jeg digger girteknologien og opplever selv at dette gir meg en bedre flyt i kjøringen. Motoren er så kraftig at neste sving kommer av og til litt kjappere enn jeg ønsker, men med en fin motorbremsing finner du god flyt, gode spor og mere enn nok krefter til fyrrige gasspådrag.

Personlig liker jeg det slanke chassiet som gjør det enklere og bedre å manøvrere sykkelen når jeg står og kjører. Det kan selvfølgelig ha en sammenheng med at jeg ikke er så langbeint, men denne fordelen vil alle få tilgang til uavhengig av benlengde. Sylinderne er overhodet ikke i veien for meg og jeg har heller ikke opplevd at disse tar borti noe under kjøring. 

Men jeg må nok glatt innrømme at dette er et stort maskineri og sykkelen setter derfor ferdighetene mine på prøve. Mest på grunn av vekt, kraft og akselerasjon som gir heftige hastighetsøkninger på svært kort tid, her er det MYE moment. R 12 G/S er imidlertid raus og tilbyr høy stabilitet, god mobilitet og ikke minst forutsigbarhet.

Sykkelen holder sporvalgene mine og håndterer underlaget for meg, ingen nervøsitet eller plutselige endringer i sporet, her kommer de 21 og 18-tommer store hjulene virkelig til sin rett og Metzeler dekkene har et godt grep om hele showet.

R 12 G/S er rett og slett nydelig å kjøre både sittende og stående og det over hode ingen tvil om at jeg dundrer gjennom dalføret på en high-end sykkel. Gassresponsen er jevn og fin, heller ingen overraskelser her, jeg har et helt menasjeri av krefter tilgjengelig, jeg må bare passe på at jeg ikke tar meg vann over hodet og blir for ivrig!

På asfalten savner jeg nok litt bedre allround dekk som er bedre tilpasser et hardere underlag. Med en så kraftig og effektsterk motor sliter knastedekkene litt med å holde grepet og jeg må derfor være litt forsiktig. Ved noen kraftige nedbremsinger med nedgiringer til sving sliter slipper-clutchen litt og låser bakhjulet mitt en kort stund. Da kommer rumpa ut og dette er selvfølgelig ikke en helt grei måte å starte en krapp sving på.

Det 18-tommer store bakhjulet gir ellers god stabilitet på løst underlag, men påvirker altså helt klart svingegenskapene på asfalt. Men husk, det er dette denne utgaven er laget for. Men, disse egenskapene fører imidlertid til at jeg ikke helt føler at jeg får tatt ut sykkelens potensialet på asfalt og da blir jeg sittende å tenke litt på standard versjonen som ganske sikkert er bedre på dette området. Det har ingen ting med sykkelen å gjøre, men snarere størrelsen på bakhjulet, dekkene og valget om å proiritere offroad egenskaper høyere en asfalt og vei.

Dette er årsaken til at jeg understreker viktigheten av å være ærlig ovenfor seg selv med tanke på ferdigheter og eget bruksområde. I noen tilfeller kan det tenkes at man er bedre tjent med å velge standard versjonen. 

Instrument og bryterpanel 

R 12 G/S har et standardisert bryteroppsett på styreholkene som er både velprøvd og godt kjent blant førerne. Dette fungerer godt, men blir litt vanskeligere å bruke på det kule analoge instrumentet som bare har et lite digitalt display som skal vise alle funksjonene som du faktisk har tilgang til.

Heldigvis er tallene veldig lesbare og instrumentet er imponerende godt og tidsriktig, klassisk og kult og gjemt bak den minst like kule lyktekåpen. Det er også viktig å nevne at sykkelen kan specces med analogt display som testet eller TFT-display.

Jeg er beint fra imponert over hvor rolig speedometernålen opererer når jeg først skal mangle den digitale fremvisningen av hastighet og turtall som vi er vant til på de andre modellene. Jeg hører motoren veldig godt og har derfor ikke det samme behovet for å se turtelleren som jeg kan få frem i det digitale panelet dersom jeg ønsker det.  

Jeg liker virkelig instrumentet og synes at BMW har løst dette på en veldig fin måte. Brukergrensesnittet er bra, det visuelle sitter som ei kule, og jeg kan lett bla i de menyene jeg har tilgang til og behov for under kjøring.  

Sikkerhet først – frustrasjoner og sånt...

Trenden på instrumentfronten er at flere og flere merker nå fjerner mulighetene våre til å navigere oss hit eller dit i instrumentet under kjøring. Det er vel og bra det, men jeg opplever det som litt enerverende nå jeg blir sittende å lure på hvorfor ting eller funksjoner ikke kan justeres når jeg vet at de er der. Og, hva er forskjellen på å justere noe, men ikke alt eller akkurat det jeg trenger?

Jeg forstår tanken bak og er i utgangspunktet enig i at distraksjoner under kjøring ikke er bra, men jeg blir allikevel av og til litt oppgitt over sikkerhetsfilosofiene som legges til grunn for fabrikantenes valg. BMW er ikke av de verste her bare så det er sagt, dette er en generell betraktning. Men, litt frustrert blir jeg altså når jeg må stoppe for å utføre veldig enkle oppgaver som jeg har behov for å løse.

Lysteknologi

Den X-formede LED-lykten skal i følge BMW representere siste skrik og det beste av tilgjengelig teknologi.

Denne har jeg ikke fått prøvet i løpet av sommermånedene i Norge men jeg husker så inderlig godt hvordan jeg opplevde teknologien på nye R 1300 GSA sist høst, det var intet mindre enn imponerende, vel vitende om jeg ikke riktig kan forvente helt den samme effektene på en modell som har færre lyspunkter

Ommsummering av testen av BMW R 12 G/S

Kjøreopplevelsene med R 12 G/S Enduro Pro var som å få et møte med mørkets fyrste, den matt sorte motorsykkelen fremstår som en konge eller en hersker av underverdenen og viser lederskap med sine kapasiteter. Kanskje en av mine heftigste møter med en modell som er bærer av en anerkjent ikon-status og som innfrir på absolutt alle områder. Jeg nevnte risiko innledningsvis, men konstaterer at BMW har håndtert denne risikoen for å mislykkes helt fint.

Den eneste nedsiden jeg ser ved denne modellen er vekten, samt at jeg selv ikke er 5-10 cm lengre, det hadde virkelig vært fint. Jeg kommer bokstavelig talt litt til kort og har utover dette absolutt ingen ting å si til dette. Alt er bra, alt er morsomt, kult og ikke minst en opplevelse å kjøre. Her får offroad klanen virkelig noe å bryne seg på. Dette er selvfølgelig en kostbar og storvokst offroader og jeg antar at de som kjøper denne har en sterk forankring og ikke minst erfaring fra offroad-miljøet.

De som kjøper denne modellen har definitivt ferdigheter, alternativ har de klare målsetninger om å få det. Husk at dette er og blir en rendyrket offroader og som BMW sier så godt selv – lets ride on the wild side. Dette er ikke en koffert utgave som skal brukes som et esel, dette dreier det seg om ytelse fra både sykkel og fører, du bør være interessert i egen læring og utvikling, og du bær kanskje være litt forover lent og offensiv.

Jeg tror at førerne som kjøper denne modellen har basis ferdigheter, de er tøffe i skallen og de står på litt mer enn det hvermansen gjør. Er du der så er dette utvilsomt tidenes image pumpe som virkelig kommuniserer hvem du er. Alternativt, vurder standard modellen som har et bredere bruksområde og er hakket snillere. 

“You have to mean it, you have to manage it and you have to risk it” – go for it.